Menu

Prosjektbeskrivelse – smårovviltprosjekt i Stjørdal.

  • Skrevet av Tommy R

alt

 

Her finner du en beskrivelse av smårovviltprosjektet i Stjørdal

Bakgrunn for prosjektet:

 

Prosjektet er et samarbeid mellom Stjørdal kommune, Fjellstyrene i Stjørdal, SJFF og lokale jegere i kommunen.

 

I Stjørdal har vi opplevd flere år med sviktende produksjon hos våre hønsefuglearter. Dette har ført til et press fra jegere om at grunneiere og kommunen må gå sammen for å innføre en skuddpremieordning. Våre nabokommuner Malvik, Selbu og Meråker har innført skuddpremie, og har uttrykt et ønske om at Stjørdal kommune skal gjøre det samme.

Fjellstyrene i Stjørdal sammen med kommunen og SJFF arrangerte et predatorseminar seinhøsten 2010. Målsettingen var å øke kunnskapen og interessen for jakt på småpredatorer. Innføring av skuddpremie og nytten av dette ble diskutert under paneldebatten, her deltok bl.a. folk fra NINA, HINT, Fylkeskommunen og Malvik kommune. Kort oppsummert kan vi etter debatten si - at det er tvilsomt om skuddpremie vil føre til økt interesse for jakt på småpredatorer. Om det skal ha noen virkning bør skuddpremien på rødrev minimum være på kr. 500.- pr individ.

Vi er også kjent med at erfaringene med tradisjonelle skuddpremieordninger flere steder har vært varierte. Forvaltningen har også uttalt seg kritisk til innføring av skuddpremieordninger.

I dette prosjektet gjør vi et forsøk på å tenke nytt i forhold til dette med småpredatorer og jakt på andre arter enn de tradisjonelle. Med småpredatorer sikter vi til mårhund, rødrev, mår, mink, røyskatt, ravn, grevling, kråke, skjære og nøtteskrike. Vi vil prøve å legge bedre til rette for slik jakt, vi vil øke kunnskapen og interessen, og lage et felleskap og kanskje også skape litt ”konkurranse” rundt dette med predatorjakt. Fokuset vil være at jakt på disse artene er både utfordrende, spennende og opplevelsesrikt. Samtidlig vil vi prøve å samle litt data omkring dette med predasjonspress og eventuelle virkninger av et slikt prosjekt. Vil en kommune med litt innsats greie å redusere predatorene og vil dette i neste omgang resultere i økte småviltbestander?

 

Målsetting:

- Øke interessen og kunnskap for jakt og fangst på smårovvilt.

 

I dag er det registrert ca 440 000 jegere i jegerregisteret i Norge hvorav i underkant av 150 000 er aktive jegere. Majoriteten av disse jakter etter hønsefugl og hjortevilt. Tradisjonen og kunnskapen om jakt og fangst på rødrev og mårdyr er utdøende, og viet liten oppmerksomhet over flere tiår, spesielt etter skabbutbruddet på 80- tallet. Særlig rødrev og kråkefugl har i dag tatt seg opp igjen til kunstig store bestander, mye pga menneskelig tilrettelegging. Samtidig har artene vært gjenstand for passiv forvaltning og omtrent fått fritt spillerom i faunaen gjennom ubegrenset mattilgang og å være svært tilpasningsdyktige. Dette bidrar til en kunstig ubalanse i faunaen der generalister fortrenger spesialister. I de to siste årene har både jeger og forskningsmiljøene erkjent at kunnskapshullene knyttet til smårovviltet er store, og det oppfordres til en mer aktiv og bevisst forvaltning av disse artene. Smårovviltprosjektet i Stjørdal har som målsetting å øke interessen og kunnskapen om jakt og fangst på smårovvilt, og er således helt i tråd med jeger og forskningsmiljøenes oppfordringer.

 

- Heve statusen for jakt og fangst på småpredatorer.

Den lave interessen som er viet smårovviltet gjenspeiler statusen for arter det tradisjonelt jaktes på i dag. Tidligere har det vært ”riktig” å fremheve fangst av den største elgoksen og hyttevegger fylt med skutte ryper. Jegeren som får felt flest ryper har fått status som ”storjegern” i jaktmiljøene. Dette er noe vi gjennom prosjektet ønsker å forsøke å snu. Prestasjonen av å skyte ryper sammenlignet med å overliste en rev er knapt sammenlignbar. Gjennom revejakt får en jeger virkelig utfordret sine egenskaper som jeger. Jegere som lurer mår til å gå i feller og klarer å overliste rødreven er de virkelig ”storjegerne”. Dette ønsker vi gjennom prosjektet å synliggjøre, noe vi tror vil heve statusen for jakt og fangst på småpredatorer.

 

- Snu jakttrykk fra tradisjonelle arter til smårovvilt.

De fleste aktive jegere jakter i dag på hønsefugl og hjortevilt. Bestandene av hønsefugl har i flere områder ligget på lave nivåer over flere år, det er innført ulike begrensninger gjennom baglimit, redusert kortsalg og terreng har måttet stenge pga dårlig produksjon. Samtidig er vi blitt flere jegere, og flere av oss har mere fritid og vi ønsker å jakte mere og lengre. Motivasjonen for å dra på jakt er for mange naturopplevelsen, kameratskap, utfordring og spenningen ved selve jakten. Dette kan også i høyeste grad oppnås ved jakt og fangst på smårovvilt. De store bestandene av smårovvilt tåler en vesentlig høyere beskatning enn det dagens jakttrykk representerer. I dag jaktes det mest på små bestander av hønsefugl som knapt produserer høstbare overskudd. Prosjektgruppen tror at det er mulig å snu en del av jakttrykket fra tradisjonelle arter over til at flere jegere finner det interessant i å anvende mer tid til jakt på smårovvilt.

 

- Øke tilgjengeligheten.

Prosjektet vil arbeide for å få arrondert så store og sammenhengende arealer for slik jakt som mulig. Dette innebærer at jaktrettshavere gjennom henvendelse fra prosjektet vil bli oppfordret til å stille grunn til disposisjon for de som ønsker å jakte på disse artene. Det vil bli arbeidet for å få i stand billig jaktkort for denne type jakt. Hovedhensikten med å løse jaktkort er å få en oversikt over hvem som jakter. Samtidig vil vi tilrettelegge gode åteplasser gjennom prosjektet som vil være åpen og tilgjengelig for bruk av de som ønsker å sitte på åte. Prosjektet tar ansvar for at veterinærgodkjent slakteavfall blir tilført åteplassen.

 

- Bidra til organisering av samjakter.

Prosjektet vil med lokale pådrivere ta initiativ for å invitere jegere til samjakter utover sesongen. Samjakt vil bli annonsert gjennom våre kanaler og egen nettside.

 

- Måle effekten av tiltakene.

Prosjektet ønsker å måle om vi får økt rekruttering og interesse for jakt og fangst på smårovvilt. Dette gjennom bla spørreundersøkelse. Videre ønsker vi å måle om frekvensen av rødrevbesøk på åta endres gjennom prosjektet. Dette gjennom egen logg som jegere oppfordres til å fylle ut etter hver økt på åta. Det vil også bli gjennomført organiserte sportellinger på nysnø. Over tid kan dette bidra til å gi data som kan indikere endringer i bestandsutviklingen. Det er i Stjørdal gjennomført takseringslinjer på rype over flere år. Gjennom prosjektet vil det bli aktuelt å organisere flere takseringer, også etter skogsfugl. Vi vet i dag at smårovviltet er en vesentlig årsak til dårlig hekkesuksess blant bakkehekkende fugler. Dette tror vi også er en av hovedforklaringene til stadig lave tettheter av hønsefugl, til og med i gode smågnagerår. Dersom jakten etter smårovvilt får stort nok omfang, kan det være mulig å måle om dette gir seg utslag i større tetthet av hønsefugl og økt overlevelse av rådyr i Stjørdal. Dette er parametre vi ønsker å følge med på.

 

- Oppfordre flere kommuner til aktiv forvaltning av smårovvilt.

For at effektene av prosjektet skal bli slik vi ønsker, er det en stor fordel at også flere kommuner ser nødvendigheten av dette. Dersom vi ser at vi lykkes i og nå en del av våre målsetninger, vil vi arbeide for at også andre kommuner starter en mere aktiv og bevisst forvaltning av småpredatorer. Kanskje vil prosjektet høste gode erfaringer som andre kommuner kan benytte seg av. Smårovviltet kjenner ingen administrative grenser. Dersom prosjektets forvaltning gir ønsket resultat, er det fordel at vi driver lik forvaltning over så store arealer som mulig.

 

Organisering:

For prosjektet er det viktig at vi får engasjert hele kommunen. Det ble derfor opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra hele kommunen sammen med representanter fra SJFF, kommunen og fjellstyrene. Totalt består arbeidsgruppa av ca. 20 personer.

De lokale representantenes oppgave blir å spre informasjon og skape entusiasme og oppslutning rundt prosjektet lokalt. De vil også bidra til opplæring og sikre best mulig rapportering av felt vil.

I tillegg til arbeidsgruppa ble det opprettet en mindre styringsgruppe. Denne gruppa består av en representant fra Kommunen, fjellstyrene, SJFF, webansvarlig og en med biologisk bakgrunn. Av disse ble det valgt en leder og en sekretær. Styringsgruppa har ansvaret for økonomi og gjennomføring av prosjektet.

 

Nettsida:

Nettsiden vil være viktig for å lykkes med prosjektet. Siden vil være en kommunikasjonskanal til de som deltar i prosjektet. Nettsiden vil også virke som en inspirator og gir en mulighet til å diskutere erfaringer osv.

-       En viktig funksjon på siden blir rapportering av felt vilt. På siden vil du få en fortløpende oversikt over hvem som har felt vilt og hvor. Avhengig av art gis det poeng som akkumuleres med en oversikt over poengsum. På siden vil det også være en oversikt over de jegerne som har opptjent flest poeng.

-       Siden har en diskusjonsforumsløsning, der jegere kan dele erfaring og diskutere under ulike tema.

-       Nyhetssaker som berører prosjektet legges ut fortløpende.

-       En kartløsning gir et visuelt inntrykk av åteplasser og feller i kommunen.

-       Webkamera som gir oversikt fra en av åteplassene legges ut på hjemmesiden.

-       En bookingløsning og status fra de 5 åteplassene som prosjektet er ansvarlig for.

-       En kalender der planlagte kurs og aktiviteter legges ut.

 

Premiering:

For å øke motivasjonen ønsker prosjektet å premiere aktive rovviltjegere, og legger opp til premiering av de 3 som har samlet flest poeng under jaktsesongen. Det vil også bli foretatt en trekking av premier blant alle de som har rapportert felt vilt i løpet av sesongen. Vi håper dette vil være en ekstra motivasjon og sikre best mulig rapportering til prosjektet. Størrelsen på premiene vil være avhengig av finansiering men det er klart at noen av premiene må være av en viss størrelse. En slik konkurranse vil også sikre prosjektet en viss media omtale som blir viktig for å rekruttere nye jeger og skape interesse rundt prosjektet.

 

Åteplasser og organisering av godkjent åte:

Prosjektet ønsker å stimulere til og tilrettelegge for åtejakt på rev. For å sikre flere adgang til slik jakt ønsker vi å opprette minst fem åteplasser i kommunen, der registrerte prosjektdeltagere kan få tilgang. Booking skjer via nettsiden.

Prosjektet ønsker å sikre alle deltagere et lovlig og godt åtemateriale. Griseinnvoller er kjent som et svært effektivt åtemateriale som dessuten er tilgjengelig i store kvanta gjennom hele jaktsesongen. Prosjektet tok i tidlig fase kontakt med Mattilsynet og sendte på oppfordring en melding om utlegging av veterinærgodkjent slakteavfall på innmeldte eiendommer (driver, samt gårds og bruksnummer). Aktuelt regelverk finnes i FOR 2007-10-27 nr. 1254: Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. I § 5 står det:

Mindre deler av selvdøde dyr eller avlivede dyr som ikke er mistenkt for å være infisert med smittsom sykdom kan etter melding til Mattilsynet brukes som åte på driftsenheten i forbindelse med åtejakt på ville dyr, der kjøtte ikke er beregnet på konsum.

Mattilsynet bekreftet i e-post 11.11.11 at:

Den planlagte utlegginga av slakteavfall som åte i forbindelse med revejakt på egen eiendom er i henhold til regelverket og Mattilsynet har registrert henvendelsen. Åte må ikke legges ut slik at det er til sjenanse for omgivelsene og at det ikke er avrenning fra området. Åte som ikke blir spist opp må fjernes ved jaktsesongens avslutning.

Vi innhentet tilbud fra Nortura og ble tilbudt ferdig pakket tarm på pall til 70 øre pr. kilo. Første leveranse på 2400 kilo ble mottatt og distribuert 11.11.11.

 

Feller:

Prosjektet vil kjøpe inn slagfeller til mår etter behov. Flere av de godkjente slagfellene for mår på markedet er kostbare i innkjøp, slik at pris må her bli en faktor som påvirker valg av type felle. Mårfeller av typen conibear eller belisle er sikre og godkjente slagfeller for mår til en gunstig pris og sannsynligvis mest aktuell. Det vil bli arrangert kursing og opplæring i bruk av feller. Samtidig vil det bli snekring av kasser som passer for disse fellene. Fellene vil bli fordelt i bygdene i kommunen der lokale pådrivere får med seg jegere som får ansvar for å røkte fellene forskriftsmessig gjennom sesongen.

 

Det vil også bli aktuelt å bygge kråkefeller/bur og revebåser som plasseres på utvalgte steder i kommunen, der lokale jegere får ansvar for daglig røkting når fellene er spent.

 

 

Kursing:

For å øke kunnskap og interesse for slik jakt og fangst ser vi for oss å arrangere flere kurs i løpet av året. Tema kan være alt som omfatter jakt og fangst på smårovvilt.

            - Lokkekurs

            - Åtejaktkurs

            - Fellefangst

            - Pelsing

            - Kurs i bygging av revebåser og kråkefeller.

            - Arrangere fellesjakter.

Kursing vil selvfølgelig øke kunnskapen men det vil også være med på å skape et miljø for slik aktivitet. Prosjektet vil vurdere behov og interesse for hvilket ambisjonsnivå vi skal legge oss på når det gjelder å arrangere kurs.

 

Innsamling av data:

Prosjektet ønsker å samle data for å se om økt jakt på predatorer vil ha noen innvirkning på predatorbestanden og om dette igjen vil påvirke småviltbestandene. Det vil bli utarbeidet et skjema som registrere aktivitet på de forskjellige åteplassene og vi mener at observert rev/pr åtetime kan oss et mål på tettheten av rev. Prosjektet har også en målsetting om å få mål på fangst pr innsats og registrere eventuell endring av dette over tid. Prosjektet ønsker videre å lage en mal for logg/fangstdagbok for bruk ved fellefangst. Sporregistreringer av mår og rev langs faste takseringslinjer vil også gi oss tetthetsestimater. Fjellstyrene i Stjørdal takserer lirype og produksjonsdata herfra vil kanskje gi oss svar på om reduksjon av predatorer vil påvirke dette tallet. Hint er løpende informert om prosjektet og det vil være naturlig å engasjere dem til å behandle dataene som eventuelt kommer ut av prosjektet. Det jobbes også med å etablere et samarbeid med andre forskningsinstitusjoner. Det er fortsatt for tidlig å si om hvor omfattende prosjektet vil bli på nåværende tidspunkt, men vi har ambisjoner om å oppnå et høyt jakttrykk på de viktigste predatorene.

 

Økonomi:

I etableringsfasen av prosjektet vil det påløpe en del utgifter for å få prosjektet gjennomførbart. Videre vil det bli en del kostnader med drifting av prosjektet, men det vil bli mindre beløp sammenlignet med etableringsfasen. Hovedkostnaden i starten av prosjektet er å finansiere utviklingen av websiden for prosjektet. Videre vil innkjøp av veterinærgodkjent slakteavfall, mårfeller, materialer til bygging av båser og bur etc, innkjøp av webkamera, arrangering av kurs, innkjøp av premier og drifting av websiden bli kostnader som må dekkes.

 

For å realisere dette prosjektet er det naturlig at dette må bli et spleiselag mellom alle aktører som har en eller annen form for ansvar/ egeninteresse i at det blir økt fokus på jakt og fangst av småpredatorer. Det prosjektet til nå har sett på som naturlige bidragsytere er Fylkeskommunen, Stjørdal kommune, Fjellstyrene i Stjørdal, Stjørdal Jeger og Fiskeforening, Norges Jeger og Fiskerforbund, grunneierlag, utmarkslag, beitelag, sauavlslag, aktører innen gjenvinning og avfallshåndtering (Retura Stjørdal, Westgaard, Trøndelag gjenvinning) og mulig forskningsmidler (DN og HINT). Videre tror vi at sponsorinntekter vil bli en kilde til inntekt gjennom reklame på websiden til prosjektet. Alle nevnte aktører vil bli kontaktet gjennom egne brev for bidrag.

 

Kommunen vil få ansvar for å holde oversikt over regnskap og økonomi, og det er opprettet en øremerket konto for dette prosjektet. Til nå har tidligere Stjørdal Utmarksråd bekreftet et bidrag på kr 22 170,-.

 

Hegra 18/11-11

 

Arbeidgruppa – Økt jakt på smårovvilt i Stjørdal

 

 

Kopirett Stjørdal, Selbu, Malvik og Meråker Kommune, Fjellstyrene i Stjørdal og Meråker, og Stjørdal, Malvik og Meråker Jeger og Fiskeforbund

Utviklet av www.hellcommunication.no